Matt 11:28-30 "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett."
Ja, det er lettere sagt enn gjort, tenker du kanskje. For det er lett å føle seg fanget av alt vi burde gjøre. Slitne og overveldet. Det er lett å si ja for å unngå dårlig samvittighet, prestere for å føle vi er verdt noe, og la oss bli drevet av alt annet vi føler vi "burde".
Men tenk at Jesus vil gi oss hvile for våre sjeler! Han vil gi oss fred som overgår all forstand. Han har sagt vi ikke trenger å bekymre oss.
Så da er det vel kanskje mulig, da? Men hvordan? Først tror jeg vi må lytte til hjertet vårt. Ikke bare slå oss selv i hodet og prøve å skjerpe oss.
Hvorfor er vi slitne? Våger vi å ha et mykt hjerte og være ærlig med oss selv? Våre egentlige motiv? Hvem er vi hvis vi ikke sier ja til de ulike forespørslene og behovene som dukker opp? Hva er det vi lengter etter å si "ja" til i stedet? Ja til en liten pause og litt egentid. Ja til gode venner, men med tydeligere grenser for hvor ofte.
Les Heb 3+4. Jesu er den som skal styre huset og vi er hans hus. Det er Han som kjenner oss og elsker oss. Hvem er bedre til å lede oss i våre valg og prioriteringer?
Lenge tenkte jeg det var bibelsk å si ja og ikke bibelsk å si nei. Men til og med Jesus satte grenser. Han kunne heller ikke tjene alle hele tiden. Man kan tenke på grenser som gjerde og porter rundt et hus med hage. Jo mer vi ser verdien av eiendommen vår, jo mer vil vi ønske å beskytte den og ramme den inn. Da blir det hyggeligere å være der både når vi er alene og når vi inviterer folk inn. Vet du hva du er verdt? Vet du hvorfor du er til? Først når vi erkjenner hva vi lever ut fra, kan vi ta bevisste valg om å prioritere annerledes. Først når vi kjenner hva vi holder fast på i våre hjerter, blir det mulig å slippe... Gi slipp på våre egne usunne motiv og ta imot Guds gode veier for oss. Han ønsker at vi skal finne hvile fra våre gjerninger. Ikke at vi skal legge oss ned og sove bort livet, men at skjerp-deg-gjerninger vi trodde ville gjøre oss gode, nok ikke lenger skal ta fra oss det livet i sjelelig hvile og overflod som Gud lengter etter at vi skal erfare.
Jesus satte grenser. Han elsket seg selv SOM sin neste. Desto mer vi våger å ta imot at vi allerede ER elsket som vi er, kan vi hvile. At vi er like verdifulle som de rundt oss. Men at det livet jeg har mest ansvar for faktisk er mitt eget! Vår sjel kan finne hvile og vi kan bli mer og mer i stand til å leve det livet Han har kalt oss til i stedet for vårt gamle liv med gjerninger gjort for å bli gode nok eller drevet av en usunn følelse av ansvar for at andre ikke skal bli såret. Det er faktisk ikke vårt ansvar. Vårt ansvar er vårt eget liv og å møte andre med respekt. Og respekt inneholder ofte grenser. Bare slik kan vi leve ut fra hvilen i Han og finne "hvile-styrke" i stedet for "skjerp-deg-styrke". La oss derfor være frimodige og komme framfor Han som gir nåde og kan hjelpe oss i rette tid.
Kjenner du deg igjen i dette og ønsker forandring? Sett deg ned og lag et tankekart over de ulike områdene i livet ditt. Hvilke områder eller relasjoner ønsker du en endring på? Hvordan ser det ut når det blir slik du ønsker? Hva hindrer deg? Vær i stillhet med Gud i dette og ta imot Hans perspektiv, visdom og gode vilje for deg. Skriv opp minst en konkret ting du vil gjøre som skaper bevegelse i riktig retning for deg.
Ønsker du å lære mer om dette kan jeg (Hilde Aarskog) anbefale:
"Skru på hjernen" av Dr. Caroline Leaf (denne er ikke gratis).